Snart hjemme!

Så er jammen turen kommet til veis ende. Av 85 dager har vi 1 igjen. Tiden har flydd! Men nå som vi veit vi skal hjem, gleder vi oss masse! Vi føler oss i grunnen ferdig-reist. Og er klare for hjemmets komfort, trygg mat og folk vi kjenner rundt oss.

Siden sist har vi vært i Chiang Mai. Det er en koselig by, og vi var ganske aktive - tatt i betraktning aktivitetsnivået de siste ukene. Vi vurderte trekking med overnatting i jungelen, men ettersom en av oss syntes det virka skummelt, valgte vi en dagstur. Vi red på elefanter (dette er egentlig ikke en business vi støtter, men alle turene inkluderte dette...), gikk i jungelen, bada i et "waterfall" og rafta på bambusflåter. Og jammen så vi en levende slange også. Ikke fullt så skummelt som sist - denne ville jo ikke ha noe med oss å gjøre, og flytta seg fort - i motsetning til den døde som bare lå og venta på oss :) Også blei Thomas stukket av en bie, og oppdaga at han er litt allergisk. Ble litt småskummelt en stund, men han kom seg da til slutt, uten varige men. I grunnen var det en fin dag. Snakka med hyggelige folk og fikk trimma oss litt.

Også var vi på matkurs. Vi lærte å lage sånne typiske thai-retter. Moro! Så det er bare å be seg selv på thai-mat etterhvert. Vi lover at det blir helt autentisk!

Utover det, nøyt vi det fine bassenget på hotellet, shoppa en del (mye fint å finne, ikke bare sånne typiske turist-greier) og brukte mye tid hos skredder. Thomas har fått sydd seg dress og Siri kjole. Nå venter vi bare på anledninger til å bruke det. Håper på mange bryllup i nær fremtid.

I går dro vi til Bangkok. Istedet for å fly, tenkte vi at vi skulle oppleve litt Thailand og ta tog. Det ble ikke fullt så interessant som vi håpa. Ei heller så komfortabelt som norske tog. Vi hompa oss gjennom drøye 12 timer, så litt flott natur i nord, og var veldig glade for å være framme i går kveld. I dag har vi i grunnen brukt mye tid på sløve, i morra skal vi fyke litt rundt (bl.a få sendt litt bagasje hjem - både plassen i, og vekten på, sekkene er forlengst overskredet) og på torsdag kveld starter hjemreisa.

Oppsummert kan vi vel si at vi har hatt en fantastisk reise! Vi har kosa oss stort (til tross for mye fokus på sykdom og bugs i bloggen), og er veldig fornøyde. Det har vært deilig å komme seg litt bort, nyte fri og kjæresteri. Om noen mente dette var en test for forholdet vårt, er den så absolutt bestått - vi er fortsatt veldig glade i hverandre :)

Nå er det snart tilbake til hverdag, og det skal på en måte bli godt. Thomas begynner å jobbe igjen, og Siri skal søke etter ny - og er veldig åpen for forslag!

Vi lander i Oslo fredag ti på ett. Gleder oss til å sette beina på norsk jord igjen. Vi ser fram til å se dere, og takker for følget på bloggen! :)

Klem fra Siri & Thomas

Sawadee kaa!

Vel. Nå har planene våre begynt å falle i grus. Og da har vi fulgt planen med å ikke følge noen plan, men bare være der vi er hvis det er bra. Og det er det. Veldig bra! Vi er på Koh Pha Ngan. Skulle egentlig dra et par dager etter siste innlegg. Men så var det Thomas sin tur til å bli syk. Han ble liggende rett ut med forkjølelse og vi ble på Koh Samui i en uke. Thomas lå mye i senga, Siri en del ved bassenget. Også spiste vi mat, enten take-away eller ute. Og det var i grunnen det som skjedde der. Men det ga oss mye tid til å gjøre research om Koh Pha Ngan. Og etter litt titting på nett fant vi ut at vi ville til Haad Salad, som er en stille og rolig strand på nordvest-siden av øya. Der skulle det være et flott hotell, som ble kåra til øyas beste på Tripadvisor.com.

Da vi omsider kom oss til øya, var hotellet fullbooka, men vi fant et flott og helt nytt hotell rett ved siden av. Vi fikk halv pris, ettersom det ikke var helt ferdig ennå. Deilig med litt nesten-luksus! Etter fire dager der, flytta vi over til dit vi egentlig ønska oss, Cookies Salad. Og her er vi ennå. Vi skulle egentlig til naboøya Koh Tao og deretter til Angkor Wat i Kambodsja. Men sånn blir det ikke. Her er så utrolig fint og koselig at vi ikke har lyst til å reise. Fantastisk atmosfære og veldig sosialt (vi har møtt flere hyggelig mennesker her enn på resten av turen tilsammen) på hotellet, samt superhyggelige ansatte som gjør at vi nærmest føler oss som hjemme. Dette har resultert i om mulig enda lavere aktivitetsnivå enn tidligere. Vi sover lenge (lenger enn frokosten serveres...), sløver ved bassenget (stranda er nydelig, men så langgrunn at det ikke er noe særlig å bade der for andre enn barn og hunder) og spiser alle måltider på hotellet. Med andre ord: Vi koser oss. Drømmen er nådd. Vi har funnet ro.

Så. Egentlig har vi ikke sånn kjempemye å fortelle denne gangen heller. Det er liksom ikke så mye som skjer. Vi er ikke rundt på turer hele tiden, og opplever ikke all verdens spennende ting. Den ene dagen er veldig lik den andre. Vi snakker selvfølgellig om at vi kanskje bør gjøre litt mer. Men det blir som regel med snakket. Allikevel har vi en plan videre, som vi regner med å følge. På mandag flyr vi til Chiang Mai i nord. Det skal visstnok være en veldig koselig by, litt bohemaktig, og ulik resten av Thailand. Vi gleder oss veldig til å dra dit! Og derfra flyr vi til Bangkok hvor vi tilbringer de siste dagene før hjemreise, som er om knappe to uker... Tiden flyr når man har det gøy!

Det er godt at det begynner å bli litt vår hjemme. Vi gleder oss til å nyte våren sammen med dere! Vi ses snart!

Klem fra Thomas & Siri

(Under ser dere Thomas´ overraskende fangst, og kveldsutsikten fra bungalowen vår - jepps vi får litt trim på vei opp dit, men det er verdt det!)

Livet er slettes ikke så verst!

Hei igjen!

Vi hadde det supert i Singapore! Det er en fantastisk by, som vi anbefaler på det sterkeste! Vakkert med blide folk. Litt dyrt bare, omtrent norske priser. Vi hadde tenkt å bli i 4 netter, men ble i 10. Og vi hadde kanskje blitt enda lenger også, om det ikke var for at det gikk litt hardt utover budsjettet...

Det var mye å gjøre i Singapore. Så fort Siri blei frisk (behandlingen virka!), shoppa vi (det spøker for plassen i sekkene våre snart...), var på kino (Gold Class, med stressless-stoler!), svømte i hotellets flotte basseng, sang karaoke og spiste deilig mat. Den siste kvelden fikk Thomas til og med (og endelig) jamma litt med et lokalt band. Stor stas!

På mandag kom vi tilbake til Thailand. Vi føy til Koh Samui. Her er okei, men litt mye sydenstemning. Vi drar derfor videre til Koh Pha Ngan i morgen. Og da blir det vel å meske seg i sola, sånn at vi er litt brune når vi kommer hjem.

Vi har lagt oss til en utrolig lat og deilig livsstil etterhvert. Jobb og forpliktelser er nærmest helt glemt, og tiden flyr avgårde. Det er fantastisk deilig å leve så fritt for bekymringer - vi koser oss stort! Og vi skjønner vi har valgt riktig år å reise bort. Snømengden i Oslo har vel slått de fleste rekorder. Rart å tenke på når vi sitter her i varmen. Veldig rart. Vi begynner likevel å glede oss til å komme hjem nå. Vi savner venner, familie, norsk mat og sofaen vår. Aller mest venner. Vi gleder oss veldig til å se dere igjen! :)

Skriver ikke så mye denne gangen. Men vi har benytta oss av det kjappe nettet, og lagt ut en del bilder.

Klem fra oss!

Flere land og resistente bakterier

Hei godtfolk!

Vi dro fra Lipeh forrige lørdag, og var på Langkawi i Malaysia i en knapp uke. Her var ikke til å kjenne igjen for Siri, mye hadde skjedd på 8 år. Men hun fant stambaren gitt. Synd at fyren hun og Yazmine ble kjent med der hadde flytta til Manchester...

Første dag på Langkawi tok Siri en tur til legen igjen, urinveisinfeksjonen var nemlig ikke borte. Det ble en ny og sterkere antibiotikakur. Og hun ble bedre. For så å bli dårligere igjen etter noen dager. Så mens Thomas var en del på stranda, holdt Siri seg mest i ro... Og sånn gikk egentlig dagene. Vi likte at det var litt mer sivilisasjon, men savna det eksotiske i Thailand...

Sist fredag dro vi til Singapore, og her er helt fantastisk! Allerede på vei fra flyplassen ble vi imponerte av hvordan det ser ut her. Friserte blomster og trær i midtrabatten på motorveien er visst helt vanlig. Vi hadde bestilt hotell på forhånd, og var veldig heldige med valget. Nydelig hotell (litt luksus :)) men flott beliggenhet ved Clarke Quay, som er et restaurant- og nattklubbområde.

Alt her er utrolig flott. Maten er et kapittel for seg! Nydelig! Og helsetjenester er visst av de beste i verden. Noe særlig Siri er glad for. Urinveisinfeksjonen var ikke over, og med stadig mere smerter i mage og rygg, til tross for pågående antibiotikakur, fikk hun etterhvert overbevist den noe nøkterne sykepleieren sin om å dra til legen enda en gang. Endelig ble vi møtt av noe som minner om et norsk helsevesen (faktisk bedre!). Legen tok prøver og greier. Siri hadde visst nyrebekkenbetennelse, som et resultat av at bakteriene tydeligvis er resistente mot antibiotika, og måtte behandles med intravenøs antibiotika i 3 dager. Hun ble derfor tilbudt sykehusopphold, men valgte heller å dra inn bare for behandling. Godt å være her akkurat nå, vi kunne vel ikke valgt et bedre sted i Asia når vi først måtte drive med sånne ting... Etter to dagers behandling føler hun seg bedre, så vi håper det hjelper nå. Det har jo allerede gått to uker, og det er kjedelig å bruke så mye tid. Dessuten blir man jo bleik igjen, når man ikke er på stranda ;)

Vi hadde egentlig tenkt å bli i Singapore i fire dager, for så å dra tilbake til Thailand. Men her er så fint, at vi i alle fall blir en uke til. Vi ser fram til å oppleve Chinatown, Little India, Sentosa Island, spise masse god mat, bedrive litt shopping og mye, mye mer.

Håper alt er bra der hjemme! :)

Lite nytt fra Østen

På oppfordring kommer et innlegg igjen (uten bilder denne gang, det tar altfor lang tid å laste opp på dette ustabile nettet). I grunnen har det ikke skjedd så veldig mye siden sist, derfor har vi heller ikke skrevet noe. Men vi kan jo alltids skrive litt om en fin-fin snorkle-tur vi var på før vi dro fra Koh Mook. Vi dro til Koh Rok og Koh Kradan, og snorkla på 6 steder. Og det var fantastisk! Utrolig flotte koraller og vanvittig mange forskjellige fisker. Vi har sett Løvefisk, Murene, Sjøslange (sannsynligvis? Vi var ikke i nærheten av den lenge nok til å være sikre - av den naturlige årsak at den er veldig giftig), haugevis av Nemo'er (Klovnefisk), Papegøyefisk og veldig mange andre fargerike arter. Moro, moro!

Så dro vi til Koh Lipeh, og her er superfint. Kanskje den beste plassen vi har vært på hittil. Akkurat passe lite og litt hippie-/laidback-/rasta-aktig, med muligheter for litt shopping, valg mellom restauranter og fest for de som ønsker det. Vi bodde først i en bungalow der vi fikk bruk for lakenposene våre for første gang. Der var heller møkkete, så vi flytta etter 2 netter. Og nå bor vi i grunnen helt greit. Fritt for bugs og med tv og greier og greier.

Det er i grunnen veldig bra, vi har nemlig tilbragt mye tid i senga. (Ikke misforstå nå ;)). Først ble Thomas forkjøla-syk, siden fikk Siri en lei urinveisinfeksjon. Da tissefrekvensen hennes var nede i 10 min, Thomas hørte smertehyl fra do og han syntes hun var sur nok, tok han bena fatt. Det er ingen apotek på øya, det var lørdag kveld og helsesentret hadde stengt en time tidligere. Men han skulle på antibiotikajakt! Og jaggu fant han en lege, fikk snakke med han og utlevert både antibiotika og to typer smertestillende. Alt til den nette sum av 18 kr. Ikke verst! Siri ble langt blidere da han kom tilbake... Så det har altså blitt lite sol på oss disse dagene. Og tilsvarende mye tv, filmer/ serier på pc`n og spill på Thomas` Iphone.

(Siri prøvde selvfølgelig homeopatiske midler og tranebærekstrakt først må vite. Det funka ikke. Men bare fordi det riktige midlet ligger hjemme :))

Vi hadde egentlig tenkt oss videre allerede. Men ettersom vi ikke har fått nytt så mye av øya ennå, blir vi alle fall 2 netter til. Så får vi se. Planene endres stadig. Det er plutselig så mye vi vil se, og vi har jo muligheten nå. Langkawi i Malaysia er bare 1 times båttur herfra, så dit skal vi i alle fall. Siri skal leite etter en gammel kjenning. Åtte år tilbake møtte hun og Yazmine en snill malayer der, og vi lovte å komme tilbake. Hadde vært stas å finne han igjen! Deretter drar vi kanskje til Singapore. Kanskje, kanskje...

Vi savner dere litt, og vil gjerne ha flere kommentarer (men veit det er litt knotete...). Ellers savner vi etterhvert både norsk mat, senga vår og lavere temperatur. Men sånn har vi kanskje ikke lov til å si.

Apropos savn. I dag er det 1 år siden mamma`n til Siri døde, og vi skulle gjerne vært på grava. Men vi veit andre har vært der i vårt sted, og vi har tent lys og mintes henne her nede...

Håper fortsatt dere har det bra hjemme! Og hvis det skulle friste med litt sommer, er det bare å komme nedover! :)

Forresten! Sa jeg bugfritt? Det var helt feil! I det vi skulle gå for å poste dette innlegget, oppdaga vi en STOR edderkopp på rommet vårt. Vi prøvde å fange den, men den stakk av. Og da vi ble litt opptatte av å titte på et bilde vi tok av den, forsvant den helt. Så nå veit vi at den er der, men ikke hvor... Blir spennende å se om natta blir god :)

Sus og dus og nokko attåt

Det er vel på sin plass med en liten oppdatering igjen. Vi lever i sus og i dus, og nyter hvert minutt av tiden her nede. Men det blir jo ikke noe morsomt reisebrev hvis vi bare skal fortelle hvor fantastisk, fint, deilig og varmt vi har det hele tiden. Så da får vi heller dvele litt ved det som ikke er fullt så greit. Sånn som kakkerlakker og sånt. Thomas har blitt en kløpper til å hanskes med disse skapningene. Vi måtte etterhvert bytte rom på Relax Bay fordi hotellet var fullt. Og det viste seg at vi hadde flytta inn i kakkerlakkenes hule. Alt så fint og flott ut i dagslys, men da natten senket seg, blei badet vårt plutselig bolig for en hel liten familie av arten. Her var det ikke bare mannen og kona som besøkte oss i Malaysia, Yazmine. Neida, vi talte vel opptil 6 stk den ene kvelden. Og når man ganger med antall kvelder, nærmer det seg 20 tilsammen. Så familien blei mer eller mindre utrydda, for siste kvelden vi var der, var det jammen ingen på besøk! Det som i begynnelsen tok nattesøvnen fra oss (i alle fall én av oss – ingen navn nevnt), blei etterhvert en kuriositet, og gjenstand for veddemål. Stor stas å vedde om antallet som ventet oss da vi kom hjem. Fordelen med hele greia, var at de holdt seg på badet. Soverommet lå nemlig en trapp opp, og der fikk vi være helt i fred.

Men kakkerlakker er nå en ting. Rotter en helt annen! Vi har prøvd det også vi. Etter nesten 2 utrolig deilige uker på Koh Lanta, dro vi videre til Koh Mook på mandag. Ikke det at vi ikke trivdes på Koh Lanta, snarere tvert i mot. Men vi blei late og dovne, og trengte litt forandring. Det som skulle være en drøy times båttur, var vel mer drøye to. Men det var i grunnen bare deilig å sitte og nyte utsikten på båten. På Koh Mook er det ett stort hotell, som er nesten enerådende. De få andre hotellene kommer veldig i skyggen. Når man ankommer stranda (i longtail-båt som henta oss på ferga), kommer man rett på dette store hotellet. Og her booka vi rom, ennå begge to hadde en litt dårlig følelse.

Vi fikk en enkel bungalow, uten tette vegger og med bare en madrass på gulvet – og tenkte at det bare var å hoppe i det først som sist. Vi fikk oss litt lunsj, og en god latter. Var vi kommet til Costa Del Sol i Spania? Her krydde av halvgamle, svenske, fordrukne par. Og barnefamilier. Overraskende i grunnen. Helt til vi kom på at vi hadde lest på nett at svenske Solresor eller noe i den duren arrangerer turer hit. Vel, vel... Rommet var booka for to netter, og det skulle vi klare.

Vi rusla oss en tur etterpå, og kom i snakk med en hyggelig hotell-fyr rett bak det andre hotellet. Han kunne selvfølgelig skilte med mye billigere bungalower, og også ledige bungalower av den litt finere sorten. Vi bestemte oss for å flytte hit hvis vi skulle være lenger enn 2 dager. Den samme fyren, tipsa oss også om å leie moped og kjøre over på den andre siden av øya. Vi har vegra oss for dette, ettersom trafikken ikke er helt etter norske forhold. Men her er ingen biler, bare mopeder og humpete grusveier eller smale asfalterte veier. Så vi tok sjansen. Og det var ikke dumt. Vi fikk jammen en dose ordentlig Thailand på den lille turen. Vi kjørte rett inn i boområdene, og fikk se hvordan de lever... Hvilket er veldig kummerlig. Kjekt å ha sett, men også trist. Selv om vi begge opplever at disse menneskene er veldig fornøyd med det lille de har. Vi har noe å lære.

Tilbake på rommet. Jada! Det rasla og tasla og greier på taket. Eller inni taket, på en måte inni bungalowen vår. Litt nysgjerrige og litt skremte, bestemte vi oss for å la det ligge. Helt til Siri dusja og så en aldri så liten rotte pile på bjelken mellom badet og soveavdelingen. Da satte Riis (Thomas) ned foten gitt. Han gikk sporenstreks til resepsjonen og sa at han enten skulle ha pengene tilbake eller et finere rom til den samme prisen. Hverken han eller dama han beskytta, skulle sove sammen med et smittebærende skadedyr. Så dermed fikk vi en kjempefin bungalow for natten, og avbestilte den siste natta. Og vi sov godt!

Neste dag flytta vi opp til han fyren oppi skråninga bak. Her er nydelig! Ingen dyr, bare fred og ro og fordragelighet.

Det er en slags grotte her, der man må svømme 80 meter inn under fjellet og kommer ut til en idyllisk liten strand på den andre siden. Så det er ikke noe for de klaustrofobiske. Det er helt mørkt et lite stykke, og ved høyvann er det ingen åpning i det hele tatt. Siri hadde bestemt seg for å ikke dra egentlig, men noen folk vi kom i snakk med, tilbød oss å bli med dem. Så det gjorde vi. Og det gikk som antatt. Siri fikk bekrefta at hun har ørlite granne klaustrofobi. Hun prøvde, men måtte snu. Thomas kom etterhvert ut igjen for å hente henne. Han forklarte pedagogisk hvordan veien fram var, og Siri prøvde igjen. Men akk. Det gikk ikke. Hun snorkla heller blant fargerike fisker på utsiden. Fint det også.

Apropos snorkling så er det fantastisk mye fint å se her. Thomas har vært heldig og få se både Mureneål (som har masse svære tenner!) og Dragefisk. I tillegg har vi fått med oss en haug andre fiskearter, mange av dem så fargesprakende at de hadde gjort de fleste norske akvariefisk forlegne.

I går padla vi kajakk til en «øde» strand et stykke borti her. Thomas, som er en dreven kajakkpadler, instruerte Siri – og jammen fikk vi en kjempefin tur. Litt store bølger på hjemturen og spor på stranda som etter å ha utelukka alle andre dyr, bør tilhøre slanger, gjorde den enda mer spennende.

Sånn. Det var litt om det rare som skjer oss. Utover det, er det som sagt helt nydelig her. Vi nyter og nyter. Og vi har lagt en liten plan videre. Det ser ut til at det blir mer farting enn vi kanskje tenkte før vi dro hjemmefra. Men sånn det er nå, ønsker vi å se litt mer. Så vi drar herfra til Koh Lipeh om et par dager. Deretter tar vi en tur til Langkawi i Malaysia for å få et nytt stempel i passet og dermed forlenga visum, og derfra oppover igjen. Planen er å se Thailand-bukta med Koh Pha-Ngan og Koh Tao (der Thomas (og Siri?) sannsynligvis skal ta dykkelappen). Så skal vi se Chang Mai i Nord-Thailand og Angkor Wat i Kambodsja. Og helt til sist avslutte med vill og gal shopping i Bangkok.

Jeppsi pepsi! Kos dere med det fine skiføret godtfolk!

Kobra og bursda'

Vi er fortsatt på Koh Lanta. Og vi blir her inntil videre. Er superdeilig her! Sånn bortsett fra at tiden bare flyr, uten at vi egentlig rekker noe som helst annet enn å sløve, har det faktisk skjedd et par ting verdt å nevne.

Vel... Siri er i utgangspunktet livredd for å møte på slanger her. Og i mørket forsterkes denne frykten betraktelig. Etter en kveld på bar med vår nye, norske venninne Kjersti (eller Kjærdis som hun kalles her nede :)), satte taxien oss av et stykke unna hotellet grunnet dårlig vei. Så vi gikk, og det var ikke fritt for at Siri var småredd. Og jammen med god grunn. Plutselig åpenbarte det seg en stor slange liggende midt i veien ca 8-10 meter foran oss. Siri fikk fullstendig panikk, og gikk nærmest inn i en tilstand utenfor denne verdenen. Hun registrerte ikke en gang at Thomas snakket til henne, og strevde febrilsk med å finne en løsning på hvordan hun kunne fjerne seg - uten å nærme seg den nevnte slangen eller risikere å møte på vennene dens som helt sikkert krøp rundt omkring oss. Rasjonelle Thomas prøvde å nå inn, og fikk omsider forklart at han trodde slangen var overkjørt og død ettersom den lå helt stille. Dette hjalp ikke nevneverdig på Siris frykt sånn i første omgang. Gråtkvalt og med pusteproblemer innså hun at den eneste veien til hotellet var forbi den ekle skapningen. Thomas, som den gentleman han er, holdt henne godt og gikk selvfølgelig nærmest slangen. Og han hadde nok rett – slangen rørte seg fortsatt ikke, og var død. Phu! Vi kom oss vel hjem. Men Siri gjentok at hun ville hjem til Norge så fort som overhodet mulig. Helst umiddelbart.

Dagen etter snakka vi med manageren på hotellet. Han kunne opplyse at han også hadde sett slangen, og at den var overkjørt. Han var sparsom med flere detaljer, men gikk motvillig med på å innrømme at det var en Kobra. Og at den var ca 1,20 m lang. Jada! Det er jaggu ikke alle som har sett en vill Kobra. Død eller ei... Det er jaggu ikke alle som har sett en Kobra!

Så var det bursdag. Siri hadde sommerbursdag for første gang, og Thomas sørga for at det blei en minneverdig kveld. Han hadde prata med restauranten på hotellet og fått dem til å dekke et bord på stranda med fakler rundt. Jammen hadde han klart å bestille blomster også, og de lå på bordet da vi kom. Utrolig koselig! Så spiste vi fantastisk mat, med dertil fantastisk service, og fikk sende opp lysballong. Fint! Vi var veldig glade i hverandre den kvelden :) Etter middag, var vi ute og tok en øl med Kjærdis igjen. Stas!

Ellers går tiden. Uten at vi gjør så mye. Vi har vel kommet inn i hvilemodus, og rekker ikke kjede oss et sekund. Thomas, som har lasta ned over 100 filmer før vi dro, lurer nå fælt på hvordan han skal rekke å se alle sammen...

Sånn. Det var litt oppdatering herfra. Håper dere har det fint der hjemme også! Vi savner dere litt (dere veit hvem dere er :), men tenker ikke komme hjem ennå likevel :)

Paradis

Jammen har vi funnet et paradis!

Da vi ankom havna på Koh Lanta, ble vi i grunnen litt skeptiske. Det var masse ståk og mas, og folk som prøvde å booke oss. Vi hadde forventa en rolig plass, og ble litt forvirra gitt... Vi hadde bestilt hotell på forhånd, og de henta oss på havna og kjørte oss ut til en fantastisk nydelig plass. Her er fine bungalower rundt omkring i en hage, mer eller mindre på stranda, og et fint basseng. På stranda finnes hengekøyer, bambussenger og en søt himmelseng. Hotellet heter Relax Bay, og lever opp til navnet sitt. Det ligger nærmest alene på en strand, og atmosfæren er veeeldig avslappa. Vi har alt vi trenger her, og merker overhodet ikke noe til at det er en liten by 10 min unna. Med mindre vi vil oppsøke sivilisasjonen, kan vi leve her uten noe som helst mas. Så vi ser for oss at vi kan bli her en stund. Ufattelig deilig!

Vi har forresten vært på thaiboxing. Vi rusla oss en tur i går kveld, og fulgte lyden av en speaker og folk som jubla. Til tross for at Siri holdt på å snu mange ganger, fordi det var helt mørkt og øde, og man da ikke veit hva man kan tråkke på, kom vi fram til en arena der det var full action. Selv om opplevelsen bød på både blod og knock-outs (og dermed en ganske kvalm Siri), var det morsomt å ha sett det...

Nok for denne gang. Kan jo ikke friste dere sånn altfor mye heller.

Håper dere finner fram i snøen!

Sløver i skyggen

Så er vi på Railey beach, og jammen er det nett her også - om enn ikke fullt så tilgjengelig som tidligere.

Her er fint! Dritfint faktisk! Nydelig strand med høye fjell rundt, som kun kan nåes via båt. Derfor er det hverken biler eller motorsykler her, noe som er veldig fint etter å ha hatt det litt ståkete rundt oss i noen dager.

Dette er klatrernes paradis sier de. Men dem om det. Vi har foreløpig mest sløva. Og sløva og sløva. Litt sol og litt mat. Og bading. Øya har to strender, en på østsiden og en på vestsiden - der vi holder hus. Stranda på den andre siden er "muddy" og ikke noe fin, så vi bor på vestkanten - til tross for veldig stive priser. Nettopp prisene (og dertil litt snobbete turister), gjør at vi drar videre enten i morra eller neste dag. Øya Koh Lanta er visst 1-2 timer unna med båt, og skal være en rolig, deilig plass med flere mindre utbygde øyer rundt - så der burde være noe for enhver smak. Ikke fordi vi har ulik smak, altså. Vi er usedvanlig enige, og har foreløpig stort sett de samme ønskene og den samme rytmen - så her råder kun fred og harmoni :)

Håper det samme for dere der hjemme. Det er koselig å lese kommentarerene deres!

PS: Nå har vi forresten akkurat kommet inn etter at Siri bestemte seg for at vi skulle leke "finn nøkkelen" på stranda. Ikke den morsomste leken kanskje, men det gikk heldigvis bra... :)

Sommer!

Så har vi endelig kommet til sol og varme, og trenger vel neppe greie ut om hvor utrolig deilig det er... Kom til Ao Nang, Krabi, i går. Her er i grunnen litt "cheezy", akkurat som det sto å lese i Lonely Planet. Sykt mange svensker og nordmenn, og lite som minner om noe eksotisk. Så vi er her mest fordi det er en naturlig plass å komme seg videre fra. Og når vi først er her, benytter vi oss av anledninga til å shoppe. Vi har blitt dritflinke til å prute, og har gjort noen gode kjøp - mener vi selv i alle fall...

I morra drar vi til Railey beach, som bare er en 20-minutters tur med longtail-boat hefra. Der er det visst ingen veier eller kjøretøyer å oppdrive, så det bør jo være litt roligere... Vi håper i alle fall det. Det er nemlig tydelig at Thailand har utvikla seg masse siden sist jeg (Siri) var her for 9 år siden. Alt er mer tilgjengelig, og det er tydelig at Krabi har blitt et charterturist-sted. Så vi får jobbe oss utover øyene og snakke med folk som har litt peiling, så vi finner et sted uten 1000-vis av skandinaver rundt oss. Ikke et vondt ord om svensker og sånn assa, men det er deilig å føle at vi er litt lenger unna alle naboene når vi først har reist så langt. Mulig reiserute videre fra Railey, er Koh Lanta.

Det er sannsynligvis ikke sånn kjempeenkelt å komme seg på nett når vi kommer til mindre siviliserte steder, så det er ikke sikkert vi får lagt ut noe her på en stund. Inntil da - håper vi alle har det bra der hjemme, og at dere ikke fryser ihjel eller blir snødd inne eller noe...

Thomas har forresten oppdaga at banansmak ikke har noe i brus og gjøre...

Tjo-hei fra oss :)

God morgen der hjemme!

Deilig med fint hotell og trådløst nett gitt... Spørs om resten av ferien fortsetter sånn...

Vi har sovet maaange timer, og rekker jammen ikke se så mye av Bangkok denne gangen. Men det gjør jo ikke stort - vi har jo 83 dager igjen av turen vår :)

Hvis dere prøver å sende sms og ikke får svar, skyldes det laaange forsinkelser eller at vi ikke mottar dem i det hele tatt. Så ingen grunn til bekymring om dere ikke får svar. Sikkert best med kontakt pr mail eller her...

Ha en fin dag der hjemme!

Hilsen to langt mere opplagte tryner i Bangkok :)

Vel framme

Etter drøye 24 timer på reisefot, kom vi endelig fram til Bangkok. Alt har i grunnen gått kjempefint, og vi fikk til og med sove litt på flyet (Siri også!).

Hotellet er bra og vi tror det ligger sentralt... Uten at vi egentlig har peiling ennå - byen er jo så stor og vi har foreløpig ikke sett annet enn akkurat det kvartalet vi bor i. For, foruten å spise middag på hotellet, har vi ikke gjort annet enn å sløve etter vi kom fram i ettermiddag. Vi tar en tidlig kveld, og satser på å se mer av byen i morra. Og så vender vi nesa sørover til Krabi på fredag. Det er ikke fritt for at vi gleder oss stort til sol og varme!

Hilsen to trøtte tryner i Bangkok :)

Under en uke igjen til avreise!

Da nærmer avreisedagen seg med stormskritt gitt... Vi har vel stort sett fått kjøpt inn det vi trenger til tur, bl. a. bag og ryggsekk. Nå gjenstår det å avvikle en avskjeds-/innflytnings-/bursdagsfest og pakke, så er vi klar til å dra tirsdag 13.01.09... Vi gleder oss veldig!