Lite nytt fra Østen

På oppfordring kommer et innlegg igjen (uten bilder denne gang, det tar altfor lang tid å laste opp på dette ustabile nettet). I grunnen har det ikke skjedd så veldig mye siden sist, derfor har vi heller ikke skrevet noe. Men vi kan jo alltids skrive litt om en fin-fin snorkle-tur vi var på før vi dro fra Koh Mook. Vi dro til Koh Rok og Koh Kradan, og snorkla på 6 steder. Og det var fantastisk! Utrolig flotte koraller og vanvittig mange forskjellige fisker. Vi har sett Løvefisk, Murene, Sjøslange (sannsynligvis? Vi var ikke i nærheten av den lenge nok til å være sikre - av den naturlige årsak at den er veldig giftig), haugevis av Nemo'er (Klovnefisk), Papegøyefisk og veldig mange andre fargerike arter. Moro, moro!

Så dro vi til Koh Lipeh, og her er superfint. Kanskje den beste plassen vi har vært på hittil. Akkurat passe lite og litt hippie-/laidback-/rasta-aktig, med muligheter for litt shopping, valg mellom restauranter og fest for de som ønsker det. Vi bodde først i en bungalow der vi fikk bruk for lakenposene våre for første gang. Der var heller møkkete, så vi flytta etter 2 netter. Og nå bor vi i grunnen helt greit. Fritt for bugs og med tv og greier og greier.

Det er i grunnen veldig bra, vi har nemlig tilbragt mye tid i senga. (Ikke misforstå nå ;)). Først ble Thomas forkjøla-syk, siden fikk Siri en lei urinveisinfeksjon. Da tissefrekvensen hennes var nede i 10 min, Thomas hørte smertehyl fra do og han syntes hun var sur nok, tok han bena fatt. Det er ingen apotek på øya, det var lørdag kveld og helsesentret hadde stengt en time tidligere. Men han skulle på antibiotikajakt! Og jaggu fant han en lege, fikk snakke med han og utlevert både antibiotika og to typer smertestillende. Alt til den nette sum av 18 kr. Ikke verst! Siri ble langt blidere da han kom tilbake... Så det har altså blitt lite sol på oss disse dagene. Og tilsvarende mye tv, filmer/ serier på pc`n og spill på Thomas` Iphone.

(Siri prøvde selvfølgelig homeopatiske midler og tranebærekstrakt først må vite. Det funka ikke. Men bare fordi det riktige midlet ligger hjemme :))

Vi hadde egentlig tenkt oss videre allerede. Men ettersom vi ikke har fått nytt så mye av øya ennå, blir vi alle fall 2 netter til. Så får vi se. Planene endres stadig. Det er plutselig så mye vi vil se, og vi har jo muligheten nå. Langkawi i Malaysia er bare 1 times båttur herfra, så dit skal vi i alle fall. Siri skal leite etter en gammel kjenning. Åtte år tilbake møtte hun og Yazmine en snill malayer der, og vi lovte å komme tilbake. Hadde vært stas å finne han igjen! Deretter drar vi kanskje til Singapore. Kanskje, kanskje...

Vi savner dere litt, og vil gjerne ha flere kommentarer (men veit det er litt knotete...). Ellers savner vi etterhvert både norsk mat, senga vår og lavere temperatur. Men sånn har vi kanskje ikke lov til å si.

Apropos savn. I dag er det 1 år siden mamma`n til Siri døde, og vi skulle gjerne vært på grava. Men vi veit andre har vært der i vårt sted, og vi har tent lys og mintes henne her nede...

Håper fortsatt dere har det bra hjemme! Og hvis det skulle friste med litt sommer, er det bare å komme nedover! :)

Forresten! Sa jeg bugfritt? Det var helt feil! I det vi skulle gå for å poste dette innlegget, oppdaga vi en STOR edderkopp på rommet vårt. Vi prøvde å fange den, men den stakk av. Og da vi ble litt opptatte av å titte på et bilde vi tok av den, forsvant den helt. Så nå veit vi at den er der, men ikke hvor... Blir spennende å se om natta blir god :)

Sus og dus og nokko attåt

Det er vel på sin plass med en liten oppdatering igjen. Vi lever i sus og i dus, og nyter hvert minutt av tiden her nede. Men det blir jo ikke noe morsomt reisebrev hvis vi bare skal fortelle hvor fantastisk, fint, deilig og varmt vi har det hele tiden. Så da får vi heller dvele litt ved det som ikke er fullt så greit. Sånn som kakkerlakker og sånt. Thomas har blitt en kløpper til å hanskes med disse skapningene. Vi måtte etterhvert bytte rom på Relax Bay fordi hotellet var fullt. Og det viste seg at vi hadde flytta inn i kakkerlakkenes hule. Alt så fint og flott ut i dagslys, men da natten senket seg, blei badet vårt plutselig bolig for en hel liten familie av arten. Her var det ikke bare mannen og kona som besøkte oss i Malaysia, Yazmine. Neida, vi talte vel opptil 6 stk den ene kvelden. Og når man ganger med antall kvelder, nærmer det seg 20 tilsammen. Så familien blei mer eller mindre utrydda, for siste kvelden vi var der, var det jammen ingen på besøk! Det som i begynnelsen tok nattesøvnen fra oss (i alle fall én av oss – ingen navn nevnt), blei etterhvert en kuriositet, og gjenstand for veddemål. Stor stas å vedde om antallet som ventet oss da vi kom hjem. Fordelen med hele greia, var at de holdt seg på badet. Soverommet lå nemlig en trapp opp, og der fikk vi være helt i fred.

Men kakkerlakker er nå en ting. Rotter en helt annen! Vi har prøvd det også vi. Etter nesten 2 utrolig deilige uker på Koh Lanta, dro vi videre til Koh Mook på mandag. Ikke det at vi ikke trivdes på Koh Lanta, snarere tvert i mot. Men vi blei late og dovne, og trengte litt forandring. Det som skulle være en drøy times båttur, var vel mer drøye to. Men det var i grunnen bare deilig å sitte og nyte utsikten på båten. På Koh Mook er det ett stort hotell, som er nesten enerådende. De få andre hotellene kommer veldig i skyggen. Når man ankommer stranda (i longtail-båt som henta oss på ferga), kommer man rett på dette store hotellet. Og her booka vi rom, ennå begge to hadde en litt dårlig følelse.

Vi fikk en enkel bungalow, uten tette vegger og med bare en madrass på gulvet – og tenkte at det bare var å hoppe i det først som sist. Vi fikk oss litt lunsj, og en god latter. Var vi kommet til Costa Del Sol i Spania? Her krydde av halvgamle, svenske, fordrukne par. Og barnefamilier. Overraskende i grunnen. Helt til vi kom på at vi hadde lest på nett at svenske Solresor eller noe i den duren arrangerer turer hit. Vel, vel... Rommet var booka for to netter, og det skulle vi klare.

Vi rusla oss en tur etterpå, og kom i snakk med en hyggelig hotell-fyr rett bak det andre hotellet. Han kunne selvfølgelig skilte med mye billigere bungalower, og også ledige bungalower av den litt finere sorten. Vi bestemte oss for å flytte hit hvis vi skulle være lenger enn 2 dager. Den samme fyren, tipsa oss også om å leie moped og kjøre over på den andre siden av øya. Vi har vegra oss for dette, ettersom trafikken ikke er helt etter norske forhold. Men her er ingen biler, bare mopeder og humpete grusveier eller smale asfalterte veier. Så vi tok sjansen. Og det var ikke dumt. Vi fikk jammen en dose ordentlig Thailand på den lille turen. Vi kjørte rett inn i boområdene, og fikk se hvordan de lever... Hvilket er veldig kummerlig. Kjekt å ha sett, men også trist. Selv om vi begge opplever at disse menneskene er veldig fornøyd med det lille de har. Vi har noe å lære.

Tilbake på rommet. Jada! Det rasla og tasla og greier på taket. Eller inni taket, på en måte inni bungalowen vår. Litt nysgjerrige og litt skremte, bestemte vi oss for å la det ligge. Helt til Siri dusja og så en aldri så liten rotte pile på bjelken mellom badet og soveavdelingen. Da satte Riis (Thomas) ned foten gitt. Han gikk sporenstreks til resepsjonen og sa at han enten skulle ha pengene tilbake eller et finere rom til den samme prisen. Hverken han eller dama han beskytta, skulle sove sammen med et smittebærende skadedyr. Så dermed fikk vi en kjempefin bungalow for natten, og avbestilte den siste natta. Og vi sov godt!

Neste dag flytta vi opp til han fyren oppi skråninga bak. Her er nydelig! Ingen dyr, bare fred og ro og fordragelighet.

Det er en slags grotte her, der man må svømme 80 meter inn under fjellet og kommer ut til en idyllisk liten strand på den andre siden. Så det er ikke noe for de klaustrofobiske. Det er helt mørkt et lite stykke, og ved høyvann er det ingen åpning i det hele tatt. Siri hadde bestemt seg for å ikke dra egentlig, men noen folk vi kom i snakk med, tilbød oss å bli med dem. Så det gjorde vi. Og det gikk som antatt. Siri fikk bekrefta at hun har ørlite granne klaustrofobi. Hun prøvde, men måtte snu. Thomas kom etterhvert ut igjen for å hente henne. Han forklarte pedagogisk hvordan veien fram var, og Siri prøvde igjen. Men akk. Det gikk ikke. Hun snorkla heller blant fargerike fisker på utsiden. Fint det også.

Apropos snorkling så er det fantastisk mye fint å se her. Thomas har vært heldig og få se både Mureneål (som har masse svære tenner!) og Dragefisk. I tillegg har vi fått med oss en haug andre fiskearter, mange av dem så fargesprakende at de hadde gjort de fleste norske akvariefisk forlegne.

I går padla vi kajakk til en «øde» strand et stykke borti her. Thomas, som er en dreven kajakkpadler, instruerte Siri – og jammen fikk vi en kjempefin tur. Litt store bølger på hjemturen og spor på stranda som etter å ha utelukka alle andre dyr, bør tilhøre slanger, gjorde den enda mer spennende.

Sånn. Det var litt om det rare som skjer oss. Utover det, er det som sagt helt nydelig her. Vi nyter og nyter. Og vi har lagt en liten plan videre. Det ser ut til at det blir mer farting enn vi kanskje tenkte før vi dro hjemmefra. Men sånn det er nå, ønsker vi å se litt mer. Så vi drar herfra til Koh Lipeh om et par dager. Deretter tar vi en tur til Langkawi i Malaysia for å få et nytt stempel i passet og dermed forlenga visum, og derfra oppover igjen. Planen er å se Thailand-bukta med Koh Pha-Ngan og Koh Tao (der Thomas (og Siri?) sannsynligvis skal ta dykkelappen). Så skal vi se Chang Mai i Nord-Thailand og Angkor Wat i Kambodsja. Og helt til sist avslutte med vill og gal shopping i Bangkok.

Jeppsi pepsi! Kos dere med det fine skiføret godtfolk!