Kobra og bursda'

Vi er fortsatt på Koh Lanta. Og vi blir her inntil videre. Er superdeilig her! Sånn bortsett fra at tiden bare flyr, uten at vi egentlig rekker noe som helst annet enn å sløve, har det faktisk skjedd et par ting verdt å nevne.

Vel... Siri er i utgangspunktet livredd for å møte på slanger her. Og i mørket forsterkes denne frykten betraktelig. Etter en kveld på bar med vår nye, norske venninne Kjersti (eller Kjærdis som hun kalles her nede :)), satte taxien oss av et stykke unna hotellet grunnet dårlig vei. Så vi gikk, og det var ikke fritt for at Siri var småredd. Og jammen med god grunn. Plutselig åpenbarte det seg en stor slange liggende midt i veien ca 8-10 meter foran oss. Siri fikk fullstendig panikk, og gikk nærmest inn i en tilstand utenfor denne verdenen. Hun registrerte ikke en gang at Thomas snakket til henne, og strevde febrilsk med å finne en løsning på hvordan hun kunne fjerne seg - uten å nærme seg den nevnte slangen eller risikere å møte på vennene dens som helt sikkert krøp rundt omkring oss. Rasjonelle Thomas prøvde å nå inn, og fikk omsider forklart at han trodde slangen var overkjørt og død ettersom den lå helt stille. Dette hjalp ikke nevneverdig på Siris frykt sånn i første omgang. Gråtkvalt og med pusteproblemer innså hun at den eneste veien til hotellet var forbi den ekle skapningen. Thomas, som den gentleman han er, holdt henne godt og gikk selvfølgelig nærmest slangen. Og han hadde nok rett – slangen rørte seg fortsatt ikke, og var død. Phu! Vi kom oss vel hjem. Men Siri gjentok at hun ville hjem til Norge så fort som overhodet mulig. Helst umiddelbart.

Dagen etter snakka vi med manageren på hotellet. Han kunne opplyse at han også hadde sett slangen, og at den var overkjørt. Han var sparsom med flere detaljer, men gikk motvillig med på å innrømme at det var en Kobra. Og at den var ca 1,20 m lang. Jada! Det er jaggu ikke alle som har sett en vill Kobra. Død eller ei... Det er jaggu ikke alle som har sett en Kobra!

Så var det bursdag. Siri hadde sommerbursdag for første gang, og Thomas sørga for at det blei en minneverdig kveld. Han hadde prata med restauranten på hotellet og fått dem til å dekke et bord på stranda med fakler rundt. Jammen hadde han klart å bestille blomster også, og de lå på bordet da vi kom. Utrolig koselig! Så spiste vi fantastisk mat, med dertil fantastisk service, og fikk sende opp lysballong. Fint! Vi var veldig glade i hverandre den kvelden :) Etter middag, var vi ute og tok en øl med Kjærdis igjen. Stas!

Ellers går tiden. Uten at vi gjør så mye. Vi har vel kommet inn i hvilemodus, og rekker ikke kjede oss et sekund. Thomas, som har lasta ned over 100 filmer før vi dro, lurer nå fælt på hvordan han skal rekke å se alle sammen...

Sånn. Det var litt oppdatering herfra. Håper dere har det fint der hjemme også! Vi savner dere litt (dere veit hvem dere er :), men tenker ikke komme hjem ennå likevel :)